Klimakrise og strategiske muligheter
OljeNorge vs klimaNorge
Norge ligger an til 1,2 Mrd i inntekter fra olje- og gass i 2022(1). Dette er ca 4 ganger så mye som et vanlig driftsår. Det diskuteres for tiden om Norge har et moralsk ansvar for å dele noe av denne ekstra inntekten med resten av Europa. Dette er et interessant etisk dilemma som handler om Norges produsentansvar som olje - og gassnasjon på den ene siden, og solidaritet med våre viktigste alliansepartnere i EU og Nato på den andre.
Fotograf; Sindre Kinnerød, Flashstudio
Samtidig minnet Guterres om at vi er på “hovedveien mot klimahelvete” da COP27 ble avsluttet i Egypt i forrige måned. En konferanse som blant annet endte med å etablere et rammeverk for tap og skade som følge av klimaendringene samt en klarere forpliktelse til å fase ut fossile drivstoff som olje og gass.
Som en av verdens største olje - og gasseksportører må vi nok regne med at motstanden mot endring er høyere enn i naboland i Europa, der også konsekvensene for klimaendringene blir mer alvorlige. Faktisk er Norge på verdenstoppen blant klimaskeptikere, bare slått av USA og Saudi Arabia(2) .
Er det da realistisk at Norge vil være ledende som klimanasjon samtidig som vi er en sterk oljenasjon? Dette vil nok i stor grad handle om hvor gode vi er på industriell omstilling og ikke minst hvordan EUs politikk blir innarbeidet i norsk politikk framover.
Enorme investeringer
EUs Green Deal er en vekststrategi for å gjøre EU til en klimanøytral region innen 2050. Innen 2030 er målet å redusere 40% klimautslipp sammenliknet med 2019. Siden dette er en vekststrategi handler det om å kanalisere investeringer mot fornybar energi og tiltak som reduserer klimautslipp. EUs investeringsplan, (EGDIP) er ventet å mobilisere 1 billion Euro de neste 10 årene(3). Det ventes videre investeringer på ca 4 billioner USD per år i privat sektor for å nå målene om klimanøytralitet innen 2050.
For å klare å skille ut aktiviteter som faktisk løser klimaproblemet har EU innført sitt klassifiseringssystem, kalt EU taksomoni. For at en aktivitet kan kalles bærekraftig iht taksonomien må den bidra til et av følgende(4):
Begrensning av klimaendringer
Klimatilpasninger
Bærekraftig bruk av vann - og havressurser
Omstilling til sirkeløkonomi
Bekjempe forurensning
Beskytte og gjenoppbygge biologisk mangfold og økosystemer
Videre må aktiviteten ikke bidra negativt til de andre målene og oppfylle minimumsvilkår for sosiale rettigheter.
Strategiske muligheter for norske bedrifter
Det er mulig å se på klimaproblemet med ulike øyne. På den ene siden er det et skremmende spøkelse som gjør at livsgrunnlag, arbeidsplasser og lokalsamfunn kan gå til grunne. På den andre siden kan vi også si det er vår tids strategiske mulighet for å utvikle lønnsomme selskaper. EUs taksonomi er en fin guide til å bygge forretningsmodeller som bidrar til løsninger. Selskaper som benytter slike muligheter vil ha tilgang til enorme støtteordninger og finansiering framover parallelt med at kundeporteføljene vil vokse seg svært robuste.
Omstillingen skjer i nye spennende selskaper som baserer seg på nye løsninger og i etablerte industrilokomotiver som jobber med endringer til eksisterende forretningsmodeller. Hydros karbonnøytrale aluminium, og Yaras Green Ammonia er gode eksempler på 100år gamle selskaper som omstiller seg strategisk.
Industriell omstilling er ikke bare en strategisk øvelse, men en ny karrierevei for dyktige folk. Det er svært viktig at det skapes mange interessante og attraktive arbeidsplasser i den grønne omstillingen.
Dette er strategiske muligheter norske bedrifter i enda større grad bør gripe fatt i.
Balanser fokus på strategi og rapportering
Selv om rapportering er en sentral del av taksonomien og inngår i finansiell rapportering (for børsnoterte selskaper med over 500 ansatte) er det verdt å spørre seg om det er rapporteringen som bør være hovedfokus. Rapporteringen vil klassifisere prosjekter og videre sikre tilgang på kapital, men det er også viktig å huske på at det er ikke rapporteringen som er hovedproblemet. Hovedproblemet er at forretningsmodellene våre som bidrar til negative konsekvenser må bli mer bærekraftige; altså vi må utvikle produkter og tjenester som bidrar til løsninger på klimaproblemet. Vi må gå fra en holdning der vi fokuserer på «å unngå det verste» til å være en aktiv bidragsyter til løsninger. Det kan f eks gjøres ved å teste ut ny teknologi, gjøre prosessene vi jobber med mer sirkulære, bygge ut fornybar energi og verne og gjenoppbygge natur.
CSR Consulting er en norsk rådgiver for strategisk omstilling til bærekraftige forretningsmodeller. Selskapet ble etablert i 2008 og arbeider med alt fra store industriselskaper, eiendomsselskaper og offentlige virksomheter til teknologidrevede startUps.
Espen Sørbye Frederiksen, + 47 958 941 57.
(1) https://www.norskpetroleum.no/okonomi/statens-inntekter/
(3) https://www.eceee.org/policy-areas/test/financing-the-eu-green-deal/
(4) https://finance.ec.europa.eu/sustainable-finance/tools-and-standards/eu-taxonomy-sustainable-activities_en