Byutvikling 4.0 - digitale drivkrefter for utvikling av byer

Digitaliseirng av næringslivet er i full gang. Utnytter byutviklerne mulighetene som ligger i moderne teknologi eller er vi i ferd med bli hengende etter?

Digital Norway er i gang med sitt femte år med et bredt næringsliv i ryggen. Hensikten er å gjøre Norsk industri konkurransedyktig i den fjerde industrielle revolusjonen, også kalt Industri 4.0 (1). Industri 4.0 handler blant annet om introduksjon av intelligente og skybaserte styringssystemer for allerede automtiserte og datadrevne industriprosesser. For folk og næringsliv betyr det at produksjon blir mindre avhengig av menneskelige ressurser og videre at produksjon, før første gang på mange tiår, flyttes tilbake til byer i Vesten av rene økonomiske hensyn.

"Verden opplever i dag 12 Gutenberg-øyeblikk samtidig", Silvija Seres, Styremedlem Nordea, NRK

Effektene av den fjerde industrielle revolusjon vil utfordre de fleste forutsetninger som legges til grunn for utvikling av byer og bydeler i dag. Det er derfor på tide at vi utvikler rammeverk som tar inn over seg effektene ny teknologi har på samfunnet vi lever i.

Er vi tjent med at industrien drar fra metodene vi bruker for utvikling av byene våre?

Tradisjonelt har byene og industrien utviklet seg side om side. Jernbaneinfrastruktur som kjernen i mange byer på 1800-tallet og elektrifisering og introduksjon av biltrafikk fra starten av 1900-tallet er to eksempler. Så kom datamaskinen på 50-tallet og i dag skyller sensorteknologi, roboter, droner, sammenkoblet i intelligente styringssystemer over oss.

Industriell utvikling som driver av byutvikling i over 300 år.

Smart city som en avsporing eller katalysator?

De fleste har begynt å venne seg til begrepet Smart city (2). En smart city skal utnytte mulighetene i IKT for å styre en bys skoler, kontorbygg, infrastrastrukturlag, osv. Dette minner forbausende om endringene som skjedde med industrien fra 50-tallet - altså tradisjonell industri med smarte IKT løsninger og automasjon for å gjøre industrien bedre.

Tilsvarende er det grunn til å spørre seg om arbeidet rundt smart city egentlig tar inn over seg den nye logikken i byene drevet av teknologi eller om den anvender teknologi for effektivisere gammel bylogikk.

Generelt mener jeg Smart city er bra, men er usikker på om dette løser utfordringer og muligheter blant annet digitaliseringen av industrien bidrar med til byene. Jeg lar derfor spørsmålet henge litt i lufta for deg som leser å avgjøre.

Det som i alle fall mange er enige om er at teknologi vil endre de fleste bransjer og at den videre vil legge føringer for hvordan vi bør planlegge og bygge byer, eller bydeler som jeg er mest interessert i i denne artikkelen.

Jeg har kalt disse føringene som fire drivkrefter for bydelsutvikling 4.0:

1. Nye arbeidsmønstre legger føringer for framtidens næringseiendom. Enorm dynamikk i internasjonale markeder i kombinasjon med ny teknologi på arbeidsplassen gjør at løse arbeidskonstellasjoner begynner å bli den nye normalen. Folk jobber i flere bedrifter, prosjektbasert, hjemme og på jobb. Man kan delta på møter med personer over hele verden og utvikle produkter og tjenester virituelt, 3D- printe prototyper og kommunisere digitalt med kundegrupper. I tillegg gjør ny teknologi mange yrker vi kjenner i dag overflødige og tilfører nye som vi ikke helt vet hva trenger av fasiliteter for å skape verdi.

Bedrifter må hele tiden fornye seg, gå inn og ut av markeder og tilegne seg ny komptanse for å være aktuelle for kundene sine.

Dette betyr at behovet for kontorareal i prinsippet er og alltid vil være i endring. Dette må utviklerne ta inn over seg når man planlegger kontorbygg. Hvor mye skal basere seg på tradisjonelle leiekontrakter? Hvor mye bør håndteres i fleksible systemer som Co-Working arenaer, innovasjonsklynger eller forskningsparker? Er det på tide å se på kontoreiendom som en fleksibel service som man abonnerer på i stedet for et fast bestemt areal på en fast bestemt lokasjon over mange år?

2. Nye handelsmønstre krever nye handelsplasser og ny distribusjon av varer og tjenester.

Nye digitale markedsplasser korter avstanden mellom produsenter og forbrukere. Man kan bestille varer direkte fra produsent på nettet og få disse kostnadsfritt fraktet til der du er i hele verden.

3D-printing muliggjør produksjon av varer hjemme hos oss selv; vi kjøper et design på nettet og printer hjemme.  I bransje etter bransje forsvinner verifiseirngsleddet (salgsleddet). Det er naturlig å tenke seg tilvsarende trender i tradisjonell varehandel.

Hvordan bør framtidens handelsplasser utformes? Er de samlet i store sentre eller heller i mange mindre distribusjonshuber? Er det steder der produsenter og konsumenter møtes direkte eller går det via salgsleddet?

3. Ny mobilitet krever ny måte å organisere bydeler på.

Om ikke lenge håper Ruter å sende føreløse busser på veiene i deler av Oslo. De første selvkjørende bilene er her allerede. I hagene våre ruller intelligente gressklippere og i korridorer på sykehusene kjører roboter medisinsk utstyr.

Ny mobilitet er en hybrid mellom tradisjonelle biler, selvkjørende kollektivtilbud, droner og roboter. Bydeler bør planlegges for å utnytte disse mulighetene.

Førerløse busser og biler trenger mindre plass. Tunneler og veier kan bygges mindre og rimeligere. Trafikken kan flyte tettere og parkeringsbehovet blir annerledes.

Når roboter har fraktet baggasje på flyplasser og utstyr på sykehus i tiår bør det være mulig å frakte varer, avfall og råvarer med tilsvarende teknologi. Kanskje byer bør ha en egen logistikk for automatisk varetransport og avfallshåndtering? Kanskje førerløse kollektivsystemer kan erstatte dyre trikkelinjer og T-baneskinner?

4. Nye energisystemer gir muligheter for lavere energibehov og økt andel fornybar energi

I dag er bygg i prinsippet både produsenter og konsumenter av varme, kjøling og elektrisitet. Sol og batteriteknologi faller i pris og det er dokumentert like gode solforhold i Sør-Norge som mange tyske byer. Det er flere leverandører som tilbyr leasing av solceller installert på tak som muliggjør at overskuddselektrisitet selges tilbake over strømnettet. Det er med andre ord ikke utenkelig at vi nærmer oss bydeler som kan bli selvforsynte på strøm.

I tillegg vil bydeler ha ulike typer bygg der noen produserer overskuddsvarme og andre kjøling. Ved å planlegge ulike typer bygg i sammenheng kan denne overskuddsenergien fordeles i energigridet. Dette vil redusere energibehov og videre unngå sløsning med ressurser.

I dag er det ingen som tar ansvar for denne optimaliseringen. Det planlegges for transporteffekter, støyeffekter, og lysforhold knyttet til ulike måter å organisere bydeler på, men ingen overordnet energiplan.

Gamle sanger om igjen eller teknologisk revolusjon?

Det er mye som tyder på at aktørene som planlegger, finansierer, utvikler og bygger byene våre henger litt etter den teknologiske revolusjonen vi er midt inne i. Industri 4.0 kan være en indikator på hvilken transformasjon andre bransjer jobber med.

Samtidig vil innføring av ny teknologi i byene våre antakelig skje gradvis og det er lurt å fokusere på delområder isolert før disse kobles sammen til by. Denne artikkelen har derfor fokusert på bydelsutvikling og hva som bør hensyntas for å tilpasse seg nye drivkrefter i den digitale økonomien.

Selskaper og fagmiljøer innen byutvikling bør fokusere på å bygge opp kunnskap om teknologi på leder - og styrenivå for å sikre at teknologien blir en del av den strategiske agendaen og ikke bare en nisje for de spesielt interesserte.

Videre handler det om å forstå og dra veksler på andre bransjers endringsreiser der industrien, finansbransjen og transportsektoren er relevante eksempler. Det vil handle om prototyper, økt hastighet i beslutnings- og produsksjonsprosesser, nye kunnskapsfelt og bredt samarbeid. Og ikke minst en interesse for og tro på at den digitale byen blir spennende og et enda bedre sted å være i.

Lykke til med arbeidet!

Espen Sørbye Frederiksen, Senior Advisor,  CSR Consulting

Sentrale oppfølgingssprøsmål bør være;

Har vi rammeverkene for bydelsutvikling 4.0?

Setter vi sammen bred nok kompetanse i alt fra politiske belsutningsprosesser og offentlige planprosesser til privat og offentlig eiendomsutvikling og byggeprosesser?

Bør man vurdere å kopiere industrien og etablere et eget senter for bydelsutvikling 4.0?

(1) Industry 4.0 - https://en.wikipedia.org/wiki/Industry_4.0

(2) Smart city - https://en.wikipedia.org/wiki/Smart_city