Norges fremtid kan skapes på Filipstad

Men hvor er forslagene fra næringslivet når planene for en ny og spennende bydel i Oslo nå legges?

Kanskje allerede til våren skal byregjeringen i Oslo bestemme hovedtrekkene for hvordan Filipstad skal omgjøres fra utdatert havn og industriområde til en levende bydel.

Plan— og bygningsetaten har allerede laget forslag med mange spennende arkitektoniske detaljer som ivaretar menneskene som skal ferdes og bo der.Grunneieren Oslo Havn ønsker å repetere suksessen med utviklingen på Tjuvholmen. Naboene har laget et forslag som prioriterer park fra Tinkern til sjøen og hvordan kvartalsstrukturer som kan minne om det 150 år gamle Skillebekk kan videreføres i moderne stil ned til vannet.

Alle disse perspektivene er gode. Men hvor er næringslivet?

En mulighet for spennende bedrifter

I dag er det altså naboer, overordnet planmyndighet og eiere av utdaterte forretningskonsepter som skal bestemme hva Filipstad skal bli til. Burde vi ikke bruke muligheten til å lage et Filipstad som rommer spennende bedrifter og som setter Oslo på kartet som en fremtidsrettet by?

Filipstad kan bli et sted unge talenter drømmer om å jobbe, der utenlandske selskaper slåss om å etablere seg og der gode ideer utvikles til sterke bedrifter. Filipstad kan bli et symbol på hvordan vi lykkes med skiftet i norsk økonomi.

Rundt Radiumhospitalet i Oslo utvikles det i dag produkter, tjenester og bedrifter i verdensklasse.

Stedet har et ledende forskningssenter og en videregående skole med søkelys på fag som er spesielt nyttige i kreftforskning og i helseindustri.

Pasienter blir behandlet, talent utvikler ferdigheter, bedrifter tester ut ideer og produkter i samarbeid med sykehuset og forskningssenteret. Alle er i dialog med hverandre.

Stedet er i dag et eksempel på en næringsklynge som er internasjonalt anerkjent og som etter all sannsynlighet vil utvikle lønnsomme produkter, tjenester og bedrifter i mange år fremover.

Næringsklynge i hovedstaden

En slik næringsklynge bør danne grunnlaget for planen for Filipstad. Bydelen bør romme en klynge av bedrifter, ideer, forskning og talent som har potensial for å konkurrere internasjonalt.

Den bør forsterke eksisterende suksessbedrifter og generere nye. Finner man den riktige balansen mellom mindre bedrifter i startfasen og etablerte lokomotiv, kan dette danne grunnlaget for en bærekraftig næring som vil skape arbeidsplasser, skatteinntekter, stolthet og fremtidshåp i mange år fremover.

En næringsklynge i Norges hovedstad bør ta utgangspunkt i næringer og kunnskap der Norge er ledende i dag

En næringsklynge i Norges hovedstad bør ta utgangspunkt i næringer og kunnskap der Norge er ledende i dag. Her har vi spesielt gode forutsetninger for å lykkes sammenliknet med konkurrenter som Gøteborg, Malmø, København og Stockholm.

For å sette tankene i gang kan slike klyngekonsepter være: energi, akvakultur, geologi eller havkunnskap - kunnskapsområder der Norge er langt fremme internasjonalt.

Noe annet enn tradisjonelle kontorbygg

Videre er det rimelig å spørre seg om ulike klyngekonsepter bør ha ulik utforming tilpasset ulike behov og samarbeidsformer. Kanskje det ikke er tradisjonelle kontorbygg og kvartalsbebyggelse vi trenger, men noe annet?

Kan man bruke plangrep for å fasilitere dette potensialet? Hvilket kvaliteter bør integreres i arkitekturen? Krever ulike konsepter ulik logistikk og ulike transportbehov?

Vil en slik klynge tiltrekke seg beboere som har spesielle interesser som arkitektene kan ta hensyn til når de skal tegne boliger?

Slike elementer bør også tas med når planen for Filipstad skal bestemmes av våre politikere. Og husk, selv om Tjuvholmen og Bjørvika ble utrolig fine steder, er de i all hovedsak blitt tilholdssteder for banker, advokater, revisorer og meglerhus.

Disse gjør en kjempejobb og fortjener en sterk plass i byen vår, men de som tror det er slike bedrifter som skal danne grunnlaget for nye vekstnæringer, bør smøre seg med tålmodighet.